Hvorfor involveres ikke Barnevernet i mobbesaker i skolen?

Nesten daglig legges grove mobbehistorier som skjer i skoler, ut i aviser og på nett. 

Det handler både om psykisk og fysisk mobbing, som ofte har gått over lang tid, bl.a. fortalt i http://lillestoremeg.no/, og http://www.vg.no/spesial/2014/odin/

Sad pupil sitting alone on groundLicensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

OMFANG AV MOBBINGEN

Det var ca 619 000 elever i grunnskolen skoleåret 2014/15. I Elevundersøkelsen av 2014, der 406.000 elever deltok, oppga 15,1 prosent av elevene at de opplevde en eller flere av disse krenkelsene minst to til tre ganger i måneden: Analyser av Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn i 2007, 2008 og 2009 viser at 11,5 prosent av elevene berøres av mobbing.  Dette vil si at det er 55.000 – 60.000 mobbeofre i skolen. 

Fortsatt i 2016 er de som blir mobbet så og si rettsløse, iflg kronikk av 22.3.2016 skrevet av Elin Dragland –  Foreningen Mobbing i skolen, Katrine Olsen Gillerdalen – Odinstiftelsen og Tor Bernhard Slaathaug – Stiftelsen Rettferd for taperne:  http://www.dagbladet.no/2016/03/22/kultur/debatt/meninger/kronikk/mobbing/43604798/

BARNEVERNETS OPPGAVE

«Barneverntjenesten har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Den skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. Når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barneverntjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien”. 

Det virker da naturlig at barnevernet skulle involvere seg i mobbehistorier, men det ser ut som de først kommer inn når mobbingen har ført til psykiske problemer for offeret. Dessverre virker det da at i en del av tilfellene er barnevernets løsning er å beskylde foreldrene, spesielt mor, for omsorgssvikt. 

KONSEKVENSER AV MOBBING 

Mobbing kan føre til alvorlige problemer hos barn og tar mange liv. Folkehelseinstituttet presenterte nylig en rapport som viser at selvmord er vanligste dødsårsak for de mellom 15 og 49 år. Mobbingens konsekvenser er dokumentert gjennom solid forskning som forteller at mobbing er en viktig og selvstendig årsak til psykiske vansker i oppveksten og hos voksne. Ca. halvparten av pasientene som kom til en voksenpsykiatrisk poliklinikk var mobbet av og til eller oftere under oppveksten. Det er er derfor ikke bare et problem for den som blir mobbet og dens familie, men også for hele samfunnet. 

HVA SKJER MED MOBBEOFRENE OG DERES PÅRØRENDE?

Som også sagt i kronikken av 22,3.16, blir de fleste mobbesaker oversett eller vedtak drar ut i tid. Dette fører ofte til at barn får psykiske vansker.  Når barn og unge utvikler psykiske vansker er det utfordrende å være foreldre. Ut fra et foreldreperspektiv skrev Bente Hasle en doktorgradsavhandling om denne vanskelige rollen, og betydningen av foreldrekjærligheten.

http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/foreldre-far-ofte-skyldfolelse-nar-barn-blir-psykisk-syke/

(Denne linken bør leses i sin helhet, men jeg refererer til litt av den).

  • De fleste barn og unge med psykiske plager kommer fra helt vanlige familier. Det viser funn fra TOPP-studien fra Folkehelseinstituttet, sier hun.
  • Felles for disse familiene var mobbing eller problemer i skolen. En mamma sa det slik:
    • «Hadde han vært voksen, så kunne han ha sykemeldt seg. Men det kan man ikke som elev i skolen. Når problemet ikke blir tilrettelagt på skolen, blir han bare sykere og sykere av mobbing.»
  • I mine case har skolen i noen tilfeller vært den utløsende for den psykiske vansken, i alle tilfellene opprettholdende. I mange tilfeller har bytte av skole eller bytte av lærer vært veldig hjelpende, sier hun.
  • Det var interessant og se at når barna hadde kommet igjennom alt og var blitt friske, fikk foreldre bekreftelsen: «Hadde du ikke stått på sånn mamma, så hadde jeg ikke vært der jeg er i dag.»

Det ironiske i dette er at barn som mobbes og derfor holdes borte fra skolen, stedet der de skades, de blir meldt til barnevernet på grunn av stort fravær.  Selv om barnets tryggeste plass er hjemme, der de unngår fysisk og psykisk mishandling. På den andre siden, leser vi om barn som blir tatt fra foreldrene, der begrunnelsen er mindre alvorlig enn det barna som mobbes utsettes for. 

Burde ikke barna som mobber, meldes til barnevernet? Mye forskning sier at barn som mobber, ofte har det vanskelig hjemme.  Da virker det mest fornuftig at tiltak settes inn der i de familiene.  Ved en eventuell omsorgsovertakelse må mobberen flytte, og det kan være positivt både for mobbeoffer og mobberen. 

HVORDAN KAN BARNEVERNET HJELPE I MOBBESAKER?

Ut i fra det som kommer fram i media, virker det som om barnevernet kun går på saker som gjelder bekymring for forhold i hjemmet, selv om barna utsettes for verre problemer på skolen. Jeg mener at barnevernet også bør involveres i skoler som ikke klarer å stoppe mobbing. Fylkesmannen er i dag klageinstans, men de behandler kun skriftlig redegjørelser fra skole og foreldre. I de fleste tilfeller vil skolene kunne ordlegge seg mer «riktig» enn fortvilte foreldre, slik at skolens side kommer mest gunstig fram. 

Slik som det er i dag, blir mobbeoffer og foreldre ofte stående alene mot skolen og embetsverket. Barnevernet bør her komme inn som en støtte, hvis det er barnets beste som teller. Dersom Barnevernet involveres i mobbesaker, kan de i tillegg til å vurdere mobberen og dens familien. sende representanter som kan observere forholdene i skolen og være med å sette i gang tiltak der. Dessuten kan en trussel om at skolen blir “meldt” til barnevernet, medføre at skolen skjerper seg. For barnevernets tiltak må ikke kun være i hjemmet, jf Barnevernsloven  § 1-1.Lovens formål. Formålet med denne loven er

å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.