NAVS “TILPASNINGER” GÅR UTOVER SYKE BARN

NAVS  NYE «TILPASNINGER» FØRER TIL AT SYKE BARN LIDER

I disse dager er det skrevet mye om at foreldre til barn med ME ikke får pleiepenger for å pleie barna sine. Det er i for og seg ikke noe nytt, dette har jeg omtalt før, jf blogginnlegget http://unormalternormalt.blogg.no/1412021709_29092014.html

Nå har NAV kommet med enda en «tilpasning».  De godkjenner ikke lenger legeattester fra avtalespesialister, bl.a fra Lauritz Stoltenberg, som er en vel anerkjent barnelege med meget god kunnskap om ME.  NAV Klageinstans har tidligere slått fast at «erklæring fra Stoltenberg innen den offentlige spesialisthelsetjenesten, og med særskilt kompetanse på ME/CFS må aksepteres NAV nekter fortsatt, med begrunnelse at legeattesten skal være skrevet at en lege ansatt på et sykehus.  175 foreldre sendte et brev om dette til arbeidsminister Robert Eriksson, se Fryvil.com  http://wp.me/p3VLNe-Cs.

I Folketrygdsloven står det i § 9-14. Dokumentasjon av sykdom For å få rett til pleiepenger etter §§ 9-10 og 9-11 må den helseinstitusjonen som har ansvaret for behandlingen av barnet, legge fram legeerklæring om at medlemmet må være borte fra arbeidetDet står Helseinstitusjon.  Dersom lovgiverne mente sykehus, hadde de skrevet sykehus.  

Helseinstitusjon er definert bl.a. fra Helsedirektoratet:  «Helsepersonellovens §3 defineres “helseinstitusjon” som “institusjon som hører under lov om spesialisthelsetjenesten og lov om kommunehelsetjenesten”. I Helsepersonellovens §3 defineres “helseinstitusjon” som “institusjon som hører under lov om spesialisthelsetjenesten og lov om kommunehelsetjenesten” I Merknader til §6 i Forskrift om pasientjournal heter det: “Typiske eksempler på helseinstitusjoner er sykehus, sykehjem, opptreningsinstitusjoner og poliklinikker

Ved søk på Internett, finner jeg ingen steder at det kreves legeattest fra sykehus ved pleiepenger, eller at helseinstitusjon kun defineres som sykehus. Vanligvis når nye lover og avtaler skal utgå fra en eksisterende lov , kan ikke  de nye lovene eller avtalene være strengere enn de opprinnelige lovene.  Derfor virker det underlig at NAV kan definere helseinstitusjon så strengt som bare sykehus. 

Regjeringen går ellers inn for at avtalespesialister skal brukes mer, jf https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/avtalespesialistene-skal-brukes-mer/id2402027/ . Da virker det merkelig at de ikke skal kunne avgi attester til NAV.  Hvis alle som trenger attest til NAV, likevel må innom et sykehus, blir det som å gå over bekken etter vann. 

Det påstås fra politikerhold at lovene ikke er strammet inn, men tilpasset slik at alle får lik behandling.  Det er merkelig at «tilpasningen» medfører at færre får pleiepenger for å pleie sine syke barn.  Sammen med tidligere «tilpasninger» gjør dette at flere barn ligger alene hjemme, som i verste fall kan defineres som omsorgssvikt, eller må overlates til kommunenes hjelpeapparat.   I det siste har det kommet flere advarsler om at kommunene ikke klarer sine omsorgsoppgaver på en forsvarlig måte, men likevel mener NAV og politikerne at barna skal overlates til deres omsorg.   Et spørsmål da, hvem har ansvaret hvis barna blir verre?  

Et annet resultat kan bli at ettersom familier med syke barn er like avhengig av inntekt som vanlige familier, om ikke mer,  kan foreldre med kronisk syke barn presses (og presse seg) til å arbeide. Det blir ingen  mindre belastning i hjemmet og uansett tilstand har døgnet kun 24 timer.  Så på relativt kort tid kan man regne med at det blir minst to syke i disse familiene, med et meget redusert håp om bedring for de syke.

Hvis denne “tilpasningen” får fortsette, blir konklusjonen at NAV i første omgang tilsynelatende  «sparer penger» på at syke barn blir nektet den pleien de har behov for.  Dette kan medføre alvorlige konsekvenser for barna på kort og lang sikt,  samt for hele samfunnet på lang tid.  For de fleste familier vil presset føre til at en eller begge foreldrene selv blir sykemeldt, dermed blir innsparingen borte, og i stedet blir det økte kostnader for hele samfunnet.  Det er viktig å se helheten og ikke bare innsparingen (“tilpasningen”) som skjer på et område. I dette tilfellet fører til at det er de syke barna og deres familier blir rammet og må betale.  

MOBBING OG BARNEVERN

MOBBING OG BARNEVERN

Barneverntjenesten har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Den skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast.

 Når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barneverntjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Elever-som-plages-pa-skolen-far-ikke-hjelp–7870511.html#.VMDoDuz8j4k.facebook

Det viser den ferske Elevundersøkelsen, der 406 .000 elever har deltatt. 15,1 prosent av elevene opplevde en eller flere av disse krenkelsene minst to til tre ganger i måneden: = 61.300

§  «Noen gjorde narr av eller ertet meg, slik at jeg ble lei meg.»

§  «Jeg ble holdt utenfor.»

§  «Noen spredte løgner om meg.»

§  «Noen truet meg.»

§  «Noen slo, dyttet, sparket eller holdt meg fast så jeg ble redd.»

§  «Noen kommenterte utseendet mitt negativt på en måte jeg ikke likte.»

I den årlige undersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet defineres ikke dette som mobbing, men krenkelser. Men en stor andel av elevene som opplever krenkelser, sier at de også blir mobbet.

«Nei, ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg»

 

§  3,9 prosent oppga at de ble mobbet 2-3 ganger i mnd., mot 4,2 prosent året før = 15.830

§  15,1% opplevde i 2014 ulike typer krenkelser 2-3 ganger i mnd. eller mer, mot 21,1 % i 2013.

§  Ifølge forskerne tyder tallene på en reel nedgang, men de kan ikke utelukke at de skyldes tilfeldigheter eller har metodiske forklaringer.

§  Elevene fikk i undersøkelsen forklart mobbing som «gjentatt negativ eller ?ondsinnet? atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.»

40 591 elever fra 5. trinn og til 3. trinn videregående skole deltok i Utdanningsdirektoratets Elevundersøkelsen. NTNU Samfunnsforskning har analysert resultatene.

Analyser av Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn i 2007, 2008 og 2009 viser at 11,5 prosent av elevene berøres av mobbing. 55?60 000 er mobbeofre, 10?15 000 mobber, og 10?15 000 er i en dobbeltrolle. Gutter både mobber og mobbes mer enn jenter. Analysene viser også at det er relativt lite mobbing på de skolene der elevene trives godt, og der de er motivert for å lære. Det er også mindre mobbing i klasser der det er et positivt klasseromsmiljø, der elevene er aktive og der det er et godt forhold mellom lærer og elev. Mobbing på Internett Et stort flertall barn og unge bruker chatteprogram som for eksempel MSN Messenger en eller flere ganger i uken, og Medietilsynets rapport om barn og digitale medier viser at 9 prosent av disse barna har blitt mobbet eller truet av andre mens de har chattet i slike chatteprogram. Også nettsamfunn er populære, særlig blant de litt større barna. 10 prosent av barna sier at de selv har opplevd å bli mobbet eller truet mens de besøkte et nettsamfunn. Kilde: Medietilsynet, Barn og digitale medier 2010 Mobbing via mobilen Medietilsynets rapport om barn og digitale medier viser at 6 prosent av barn mellom 9 og 16 år opplevde å bli mobbet eller truet via mobilen i 2010. Jenter har i større grad enn gutter opplevd denne typen mobbing. 8 prosent av barna oppga at de hadde mottatt en truende eller skremmende melding på mobilen minst én gang i løpet av året. Ca halvparten av disse meldingene kom fra personer barna selv kjente, og en tredel kom fra personer de ikke kjente. 28 prosent viste meldingen til foreldrene, mens 27 prosent ikke gjorde noe med den.

 

http://seksuelltrakassering.no/seksuell-trakassering/mobbing/

Mobbing og trakassering som fenomen har dype, samfunnsmessige og strukturelle røtter. Mobberen og mobbeofferet tar gjerne med seg atferd og roller videre ut i arbeids-, familie og kjærlighetsliv. Mobbing og trakassering får store konsekvenser for de som er involvert, men det får også store samfunnsøkonomiske konsekvenser, og påvirker folkehelsa i stor grad. Slik sett har effektivt forebyggende arbeid i skole og arbeidsliv mot mobbing og trakassering et formidabelt samfunnsøkonomisk og folkehelsemessig potensial i seg.

 

 

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1359178915000026

Mobbing er etablert som en utbredt traumatisk stressfaktor både i skolen og på arbeidsplasser. Det har blitt hevdet at den mentale og fysiske helseproblemer funnet blant mobbet personer ligner på symptomer av Post Traumatisk Stress Disorder (PTSD). Likevel er det fortsatt uklart om mobbing kan betraktes som en forløper til PTSD. Gjennom en gjennomgang og meta-analyse av forskningslitteraturen på arbeidsstedet og skole mobbing, målet med denne studien var å fastslå: 1) omfanget av sammenhengen mellom mobbing og symptomer på PTSD, og ​​2) om den kliniske diagnosen PTSD gjelder konsekvensene av mobbing. Til sammen 29 relevante studier ble identifisert. Alle hadde tverrsnittsforskningsdesign. På en gjennomsnittlig, rapporterte 57% av ofrene symptomer på PTSD over terskler for caseness. En korrelasjon på 0,42 (95% KI: 0,36 til 0,48; p <0,001) ble funnet mellom mobbing og en samlet symptom-score på PTSD. Sammenhenger mellom mobbing og spesifikke PTSD-symptomer var i det samme området. Like sterke assosiasjoner ble funnet blant barn og voksne. To av de tre identifiserte klinisk diagnose studier antydet at mobbing er forbundet med PTSD-diagnose. På grunn av manglende langsgående forskning og strukturelle kliniske intervjuundersøkelser, eksisterende litteratur gir ingen absolutte bevis for eller mot mobbing som en årsaks forløper av PTSD. (oversatt utdrag fra: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1359178915000026 )

 

 

 

BARNEVERN

 

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Dobbelt-sa-mange-barn-under-tre-ar-trenger-hjelp-av-barnevernet-7873265.html#.VMNryitfSNU.twitter

Den 1. januar 2011 var det 1 114 400 barn under 18 år i Norge. De utgjør 23 prosent av hele befolkningen. Det er noen flere gutter enn jenter. Det var flest barn i aldersgruppen 14 ? 15 år. 79 prosent bor i tettbygde strøk.

 

I følge Helse- og omsorgsdepartementet er det i Norge i dag om lag 130 000 familier som til enhver tid lever med psykisk sykdom og rusproblemer. Mer enn 200 000 barn har foreldre som ruser seg på en slik måte at barna reagerer, og ca 15 000 barn og unge har foreldre som får behandling i psykisk helsevern.

Tall fra SSB viser at det i 2010 ble iverksatt barnevernstiltak hos 308 nye barn under 18 år på grunn av fysisk mishandling. Samme år ble det iverksatt barnevernstiltak hos 159 nye barn på grunn av psykisk mishandling, og tiltak hos 99 nye barn på grunn av seksuelle overgrep/incest. I en studie blant avgangselever i videregående skole oppga nær 25 prosent av ungdommene at de hadde opplevd minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder i løpet av livet. 8 prosent rapporterte om grov vold fra minst én forelder. 2 prosent av ungdommene hadde vært utsatt for høyfrekvent vold, det vil si blitt slått av en voksen i familien mer enn 10 ganger i løpet av oppveksten. En kartlegging innen familievernet høsten 2009 viste at rundt 10 prosent av sakene ved familievernkontorene omhandler vold i nære relasjoner. Barn som er utsatt for vold i nære relasjoner tilbys individuelle samtaler ved nesten alle familievernkontorene.

 

Flere barn med tiltak i barnevernet Det var 49 800 barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet i løpet av 2010, 7,1 prosent flere enn året før. Dette er den største økningen i antall barn med tiltak siden den nye barnevernloven trådte i kraft i 1993. I gjennomsnitt mottok 39,6 barn pr. 1 000 barn under 18 år barnevernstiltak i løpet av 2010. Det er først og fremst veksten i hjelpetiltak som forklarer økningen i barnevernstiltak. 84 prosent av barna med barnevernstiltak i 2010 mottok bare hjelpetiltak, en økning på 7,8 prosent fra året før. Omsorgstiltak, der barnevernet overtar omsorgen for barnet, øker ikke i samme grad. I 1993 var 29 prosent av tiltakene omsorgstiltak, mens tilsvarende tall i 2010 var 16 prosent.

 

Ved utgangen av 2010 var 37 300 barn registrert med barnevernstiltak, nesten 4,6 prosent flere enn året før. Av disse barna var 12 500 (8,7 pr. 1 000 barn) plassert utenfor familien, enten som hjelpetiltak eller som omsorgstiltak. 7 av 10 barn plassert utenfor hjemmet bodde i fosterhjem. Bruken av fosterhjem og andre typer plasseringstiltak øker, mens bruken av barnevernsinstitusjoner og andre behandlingsinstitusjoner går noe ned.

 

SANNHETEN OM BARNEVERNET

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Sannheten-om-barnevernet-7867706.html#.VMUYCnH-TkE.facebook

 

Barnevernet skal ikke bli oppfattet som en trussel for barn, men en samarbeidsvillig etat som jobber for barnet, ikke systemet.

 

STATISTIKK BARNEVERN

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Psykologisk-vold-mot-barn-gir-mest-angst-og-depresjon-senere-i-livet-7877191.html

 

3 av 4 psykisk syke

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/03/23/220523/barnevernsbarn-rapport-tre-av-fire-har-psykisk-diagnose